Hva leser vi i dag?

Jeg gikk på biblioteket på skolen og hørte. De hadde ikke noe konkret svar på hva det er som lånes mest, fordi det var så mye forskjellig. Her på huset tror jeg det mest går i ting vi må låne for å lese eller at vi trenger det til en oppgave man skal gjøre.
Jeg jobbet i bokhandel før og da for ca. 1 år siden gikk det hvert fall mye av for eksempel den boka Sofie Elise har skrevet, samt andre som kjendiser har skrevet hos de unge. Hos de litt mer voksne så gikk det mer romaner, krim, romantikk, mysterier.  Grunnen til dett er jo at unge er egetlig ikke like opptatt av å lese som de eldre er.

Så hva leser vi egentlig i dag?
Det har skjedd en endringer i dagens samfunn på flere måter. En stor endring i dette temaet er jo at det ikke er langt nær så mange ungdommer som leser bøker nå enn det var for 10 år siden. Hva skyldes det lurer du på kanskje, svaret er teknologi og smarttelefoner. Kom det som et stort sjokk at det var det som var problemet? Kanskje ikke.
Over til hva dette skal handle om, nemlig hva vi leser og det er for det meste romaner, krim, mysterier, romantikk og ENGELSK. Det blir bare mer og mer engelsk enn aldri før. Er dette bra for det norske språket? Nei, det er det selvsagt ikke!

Peer Gynt

Dette er et refleksjons notat om Peer Gynt

Innlegget vil inneholde:
- Hva handler Peer Gynt om
- Hva vil Ibsen fortelle oss i 2018?

Peer Gynt handler er en nasjonal satire som forteller om oss nordmenn sin egoisme. Dette regnes som en nasjonalepos. I tillegg kommer Ibsen sitt uttrykk self-made man finner vi selve kjernen i Peer Gynt sin karakter. I følge eksperten på Ibsen sier at han skriver på den måten for å få personer til å bli betatt etter å finne ut hva som er sannheten om personen. Grunnen var at han skrev på den måten at man måtte forske og lete etter hva denne personen egentlig er. Noe annet den handler om er at den kan vise hvordan livskraft og det å være en selv. I dette tilfellet klarer han selv ikke å vær seg selv, dette er jo rett og slett noe han har diktet opp. Selv er jo karakteren veldig vanskelig i seg selv, fordi at han har alle hat, elsk sidene. Ibsen ville selv være med på å få finne den norske identiteten. Peer Gynt er i tillegg satiren om nordmennenes feighet. Dette kommer fra fordi han følte at han hadde følt på et svik i Norge. I tillegg til dette sies det at kan det hende at Peer Gynt gjenspeiler selveste Ibsen selv? Dette er et spørsmål man selv kan fundere mye på, for dette vil man aldri kunne få et konkret svar på. I denne dokumentaren sier hun damen på slutten at det kun er en person som Ibsen har kalt for seg selv. Dette er nemlig mannen som kuttet av seg fingeren for sin familie, fordi de ikke hadde klart seg uten ham.
For å lage en slik karakter som Ibsen gjorde av Peer Gynt inneholder dette 5 stadier.

Fire stadier + en som kommer på slutten
- Opprøreren: hvor han gjør opprør mot alt
- Helten: her skal han vise at hva han klarer og fremstå på best mulig måte
- Montrum: monsteret han ble til dannet seg her, fordi at her hadde han innsett hva som hadde skjedd og at det ikke gikk ann å forandre på alt.
- Offer: dette er her han først innså at det var han som var offeret her
- Seende: i denne siste stadien er summen av alt som han ender opp som tilslutt, nemlig seende på alt som har skjedd tidligere

5 akter i Peer Gynt
1. Møte hovedpersonen, finner sin vilje.
2. Hovedkarakteren møter nye karakterer, og jobber mot en vilje, i tillegg her vil han møte sin sjelevenn
3. Denne akten skal lede oss til et høydepunkt, her vet du ikke hva som skjer annet enn at det går nedover.
4. Det er her han når det målet eller viljen han har satt seg.
5. Du må stille de riktige spørsmålene, dette stiller han for oss! Peer sitt spørsmål er hvem plass i samfunnet har jeg?

Jeg tror at Ibsen prøver å fortelle os si 2018 at det er viktig å vinne selve i seg selv. Man skjønner jo i Peer Gynt at han er lei hvordan samfunnet var og viser jo til hvordan han ikke vil at det skal være siden. Dette sier noe om at han vil fortelle hvordan det fremtidige samfunnet skal være. Nemlig det at det er viktig å være seg selv, samtidig som det er viktig at man ikke er egoistisk eller feig. Så jeg tror at det han prøver å fortelle er at man ikke må bygge seg selv opp på løgner og basere seg på usannheter, men å være ekte!

• 
  

Etterkrigstiden

Oppgave 24, 25 og 26 fra sidene 65-68

Disse oppgavene ble gjort i timen 05.02.2018 og 06.02.2018

24. Opplever du Warhols bilde som en kritikk av moderne idoldyrking eller en beundring til filmstjernen?
Jeg opplever at det er en beundring av filmstjernen, men samtidig at det er for å hedre og vise andre bilder av stjerner. Ikke det samme kjedelige bilde som normalt legges ut.

25. Hvorfor tror du "Av rapport fra Vietnam" kunne provosere så mye i 1965?
Fordi det ser ut som at det står Vietnam inne i en munn med et blødende hjerte inni. Jeg vil tro det at de ikke var helt fornøyde med at noen Noe folk da kanskje så på det som et symbol for noe annet enn det som det faktisk var ment for. Da som nå er det fort gjort å kunne ta ting på feil måte.

26. Erling Christie kaller diktsamlingen Minus for "Satiriske dikt". Synes du "Jailhouse Rock" er satirisk?
Jeg skjønte ikke helt diktet men, skjønner at "Jailhouse Rock" kan bli missforstått! Det var litt forvirrende og jeg klarte ikke se hva som egentlig lå bak diktet.

Tøm teksten 2,3 og 5 side 85

2. Hva er eksistensialisme? Nevn noen eksistensialistiske filosofer og forfattere.
Eksistensialisme er er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens. Den avviser essensialistiske teorier om menneskets natur, noe som uttrykkes i det kjente eksistensfilosofiske slagordet «eksistens går foran essens», et utsagn som peker på at man ikke kan definere menneskenes essens uten å ta hensyn til det konkret levde liv. Dette innebærer at ethvert menneskes essens vil være avhengig av dets faktiske eksistens, noe som igjen innebærer at ens essens, i den grad man kan snakke om noe slikt, ikke er noe uforanderlig. Som man ser, setter eksistensialismen stort fokus på menneskets grunnleggende frihet, og på den kontrasten mellom det meningsfylte livet vi lever til daglig og vår jordlige eksistens' meningsløshet.
Sartre og de Beauvoir er to filosofer som har påvirket livssyns humanismen.

3. Hvilket syn på tilværelsen hadde de absurde forfatterne?
Synet de hadde på tilværelsen på den måten at det i tillegg kunne klare å endre livssyns humanismen.

5. Hva kjennetegner modernistisk lyrikk?
?

Tenk deg om 1, 6, 7 side 85

1. Hvilken betydning fikk den andre verdenskrigen og den kalde krigen for litteraturen?

Dette hadde en betydning for litteraturen i den forstand at, litteraturen og kunsten ble brukt til å sette ord på alt det forferdelige som skjedde. Ikke nok med det, men både om all ondskap, lidelse og død som hadde snudd opp ned på hvordan mennesker så på verdenen.

6. Les Paal Brekke-diktet på side 372. Hvilke kjennetegn på modernisme finner du?

Jeg ser ikke at det er en fast rytme i dette diktet, men det man ser er at det er gjentakelser i dette diktet.

"Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på Donald Trump,
jeg ser på #metoo,
jeg ser på ny teknologi.

Dette er altså verden.
Dette er klodens hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de fattigste strøkene,
jeg ser på de tusen sultne,
jeg ser på den fjerne verdens utvikling

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyene samler seg, solen ble borte.

Jeg ser på en globaloppvarming,
jeg ser på forskjeller i verden,
jeg ser på fag i skolen.

Hvor de gråblå skyene blir tunge.

Jeg ser, jeg ser....
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig....

Norsk uke 43

modalitet - skrift, talespråk, lyd og bilde nærmer seg og blandes

multimodal - tekst som kommuniserer med mange utrykksformer

multimodal redundans - tekst som kommuniserer med mange uttrykksformer. Når doalitetene viser det samme; mime at jeg åpner en dør og sier at jeg gjør det kalles det redunans.

multimodal affordans -  tekst som kommuniserer med mange uttrykksformer. Hvis jeg bruker flere modaliteter sammen for å skape en større helhet eller et større bilde av en situasjon, kalles det affordans.

Oppgave 3 side 179
- Som nevnt tidligere i teksten så har disney og Hollywood gjort tidligere. Ronja og røverdatter, Nancy Drew, Harry Potter, Ringenes Herre, FifthyShades of Grey, Askeladden etc.

Oppgave 4 side 180
-  Nancy Drew er basert på mange bøker, det er en serie som ble skrevet for lenge siden. Jeg mener at det som skrives i den boka ligner veldig på hva som gjengis i filmen som ble gitt ut i 2007. De har der klart og overføre hvordan de skulle få til multimodaliteten fra bok til adaptasjon.

Oppgave 5 side 181
- Det var et teit formulert spørsmål, så det gidder jeg ikke svare på.

1-5 side 182. 
1. Forklar omgrepet adaptsjon, og nemn eit eksempel på ein adapsjon du kjenner.
Adapsjon betyr at det overføres fra en ting (for eksempel en bok) til noe annet (en film), en tilpasning. De tre musketerer boka har blitt gjort om til mange filmer og serier.
2. Nemn ulike grunnar for å arbeide med en adaptsjonsanalyse.
Man kan se på kvaliteten til verket, man kan drøfte og reflektere over dem og man kan bli bedre til å lage egne tekster. 
3.Nemn eksempel på adaptsjoner du meiner er dårlegare enn førelegget. På kva måte er dei dårlegare.
Kopiere fra et annet spørsmål:
En TV-serie som heter Shadowhunters. Jeg har lest hele bokserien, og TV-serien endrer på den gammeldagse innslaget som skulle være der, legger til personer som ikke eksisterer og endrer på allerede eksisterende personer, så hverken utseende, alder eller personlighet stemmer. Derfor er jeg ikke fan av TV-serien i tillegg til at skuespillerne ikke er overbevisende.
4. Kjem du på eksempel på det motsette, at adaptsjonen tvert om er betre enn førelegget? Kva er eventuelt årsaka til det?
Jeg synes Harry Potter-filmene er hakke bedre enn bøkene (fordi jeg ikke likte dem så godt). Produksjonen er veldig overbevisende og jeg synes de som spiller karakterene/personene gjør en bra jobb.
5. Les novella "kunsten å myrde" (side 357). Kva er historia som blir fortald her? En hushjelp som jobber hardt.
b. korleis er forteljempten (diskursen)? Den hopper litt fram og tilbake.
c. Tenk deg at du skulle lage manus til ein filmadaptsjon av novella. Hva ville du lat vekt på? Ville du ha endra diskursen tl forfattaren? Ja.

Les kurset teikneseriar (183-188). 
Svar på 1-5 + 7 side 188. 
1. Kva har teikneseriar til felles med film.
Det er en del som de har tilfelles, ser man på virkemidler kan man finne både flere likheter og forskjeller. Film kan til tider bruke bare to modaliteter At hver rute med bilder sammenlignes med klippene i filmen.

2. Kva står omgrepet closure for?
Det er for mellomrommet mellom rutene i tegneserien som er til for at leseren skal tenke litt selv.

3. Korleis kan ein skildre kjensler hos personane i ein teikneserie? Gi fleire eksempler.
Man kan skildre følelser hos personer i en tegneserie med farger, ansiktsuttrykk, hvordan bildet i tegne serien er.

4. Finn stoff om Nemi, Pondus, Tommy og Tigern eller ein annan humoristisk teikneserie. Lag ein presentasjon av hovudpersonen av hovudpersonen der du får fram karaktertrekk og typiske situasjoner.
Donald Duck, han er en sinna liten and. Han kjefter veldig fort og går med stjerten bar, og en t-skjorte med matchende hatt.  
5. Finn ei teikneseriestripe på nettet. Fjern teksten i snakkeboblene. Lag ny tekst, gjerne meir enn eitt eksempel.
Samarbeid gjerne med sidemann/-kvinne. Legg på bloggen din.

Nye omgrep: "kameraføring" (ulike perspektiv, vg1-stoff), 
Closure: mellomrommet mellom rutene.
Stripeformat: Måten tegneserien er satt opp.
Teikneserieroman: en roman som er skrevet som en tegneserie

Karens jul og jeg ser

Oppgaver sider 116:
1) "Karens jul" blir sett på som en gjennomført naturalistisk tekst. Nevn minst tre trekk ved teksten som skiller seg fra den realistiske.
Død, pessimistisk og fattigdom og livets mørke side.
2) Studer dialogen mellom Karen og konstabelen
a) Pek på karakteristiske trekk ved språket i replikkene deres.
Konstabelen snakker veldig "bredt", sammenslåtte ord og er ikke forsiktig med Karen. Karen derimot er usikker men står på sitt.
b) Gi en personskildring av Karen og konstabelen på grunnlag av det de sier.
Konstabelen følger jobben sin og er av høyere rang enn Karen. Karen prøver å overleve.
3) Opplever du novellen som en samfunnskritisk tekst? Begrunn svaret.
Ja. Hvordan konstabelen behandler Karen.

Oppgaver side 331:
1) Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningen de skaper.
Det er først "hvite, høy, velkledde" og det ender med "blodige, fjerne, lutende". Starte om ikke veldig positivt, ganske normalt/hyggelig, men ender ganske trist.
2) Sammenlign diktet med teksten "Hjernen er alene"på side 308. Hvilke likheter ulikheter finner du?
3) En kan hende at det fins ulike motiver i diktet: et betrakningsmotiv (jeg ser..), et konklusjonsmotiv (Det er...) og et uværsmotiv. Nærles dikte, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?
Mer realistiske og negative?
4) Diktet har frie vers, men det har likevel en stram komposisjon. På hvilken måte er "Jeg ser" en gjennomkomponert tekst? Hvilke litterære virkemidler benyttes for eksempel?
Versene og linjene er satt på veldig likt.
5)En påstand: "Jeg ser" er et nyromantisk dikt. Begrunn påstanden med minst 3 argumenter.
Den er ganske symbolsk, snakker mye om verden. Det er et fremmed individ. Det moderne ødelegger naturen.

Jobbet med Andrine

Nasjonalisme og andre -ismer + Husker du? side 66

Definisjoner:

Nasjonalismen som politisk ideologi: 
Det er en politisk ideologi og et forestilt, politisk fellesskap. Med forestilt mener man at de fleste individene i en nasjon ikke kjenner hverandre, men de forestiller seg et fellesskap med hverandre fordi de tilhører en og samme gruppe mennesker.

Ulike typer nasjonalisme:
Det finnes to ulike typer for nasjonalisme, som all type nasjonalisme blir definert under. Disse kalles demos-nasjonalisme og etnos-nasjonalisme. Demos-nasjonalisme er den typen som bygger på idealene fra den franske revolusjonen. Den handler om likhet mellom borgerne, folkesuverenitet, den frivillig-valgte samfunnspakten og juridisk beskyttelse av det enkelte individ. Etnos-nasjonalisme har mer røtter i epoken vi kaller romantikken, som mente at idealet har mer til felles med stammebevisstheten. Kulturfellesskapet blir vektlagt, og det blir opprettet en allianse, eller "vegg", mot blant annet de andre nasjonene, andre folkegrupper osv.

Hva er patriotisme: 
Patriotisme er den tilknytning til sitt hjemland. I tillegg til dette kan ordene patriotisme og patriot, brukes om fans av en sportsklubb eller andre ting. F.eks. fotballklubber

Hva er sjåvinisme: 
Det er en selvgod patriot, som er glad i sitt eget land. Patriot har jeg beskrevet i spørsmålet ovenfor. I tillegg til dette er en som er hatefull, nedlatende og fordomsfull, noe som ikke er veldig bra!

Hva er en nasjon: 
Det er en gruppe mennesker med en felles sosial og kulturell identitet. En statsdannelse og en stat som omfatter en gruppe med felles identitet. I starten var dette bare en betegnelse på grupper med felles opprinnelse og fødested, fordi det kom fra det latinske ordet natio, som betyr fødsel. Senere har dette utviklet seg til å handle mer om det kulturelle, kjennetegn, språk. Betegnelsen på en nasjon er nå mer subjektiv enn den var før.

Husker du?
1. Forklar begrepene nasjonalstat, demosnasjonalisme og etonasjonalisme
Nasjonalstat: 
Demonsjonalisme: Demos-nasjonalisme er den typen som bygger på idealene fra den franske revolusjonen. Den handler om likhet mellom borgerne, folkesuverenitet, den frivillig-valgte samfunnspakten og juridisk beskyttelse av det enkelte individ.
Etonasjonalisme:  Etnos-nasjonalisme har mer røtter i epoken vi kaller romantikken, som mente at idealet har mer til felles med stammebevisstheten. Kulturfellesskapet blir vektlagt, og det blir opprettet en allianse, eller "vegg", mot blant annet de andre nasjonene, andre folkegrupper osv.

2.Hva menes med at nasjonalismen kan fungere både samlende og splittende?


3. Hvorfor var nasjonalismen spesielt farlig for det det østerriske imperiet?


4. Gjør rede for Italias og Tysklands samlinger.


5. Hvordan var den politiske styringen av det tyske keiserdømmet?


6. Hvilken betydning fikk samlingen av Italia og Tyskland for maktbalansen i Europa?

Selvstendig arbeid fra timen på onsdag 13.09.17

Peer Gynt i år 1867 (I et litt tidlig stadie) Peer Gynt og hans mor Åse lever i fattigslige kår. Men Peer er stolt og fortaper seg i skryt og dagdrøm. Til slutt må han rømme bygda. Under flukten møter han en rekke skikkelser. Ikke minst den grønnkledet, Dovregubbens datter og Solveig, som han er forelsket i. Skuespillet er et oppgjør med nasjonalromantikken, men også en dyptloddende karakterstudie.

Et dukkehjem i år  1879 (Ganske godt midt i det hele). Skuespillets tema er, den vanskelige posisjonen kvinnene hadde i det borgerlige ekteskapet. Det er jul og Nora gjør i stand til julefeiring. Det oppstår et problem da Torvald er syk, de må til utlandet. Problemet er jo at dette må jo dekkes på en måte, så Nora tar opp et lån av Krogstad, hvor hun har gjort noe ulovlig. Da det skjer noe i banken og Krogstad truer Nora med å fortelle at hun har forfalsket en underskrift, dersom hun ikke hjelper han. Hun fortviler og tenker at Helmer kommer til å ta selvmord, dersom han får vite det, da fortviler hun enda mer. Krogstad kunne ha utviklet seg til en større skurk enn han er, men reddes av fru Linde som tilbyr ham ekteskap. Da Helmer får vite om Noras dobbeltspill, reagerer han ikke med forventet ridderlighet, men med voldsom avsky og moralisering. Hun snakker med Torvald om hvordan de ikke har hatt en samtale om noe alvorlig. Skuespillet slutter med at en port lukkes. 

Jeg mener at stykket, "Et dukkehjem" burde vises i klassen! Jeg mener at dette stykke kan gi oss et innblikk i en presset situasjon og hvordan man kan ha hatt det i den tiden da folk ble syke.  I tillegg kan man se hva slags situasjon kvinnen ble satt i samfunnet da. Kvinners stilling og rettigheter er viktig mener jeg at man trenger å forstå bedre.

http://ibsen.uio.no/skuespill.xhtml
https://snl.no/Peer_Gynt
https://snl.no/Et_dukkehjem

Resultatet av stalkingen av en politiker

BLITT EN LITEN FAN AV JONAS GAHR STØRE

Repetisjons oppgaver

Oppgaver side 40

Dette er repetisjons oppgaver fra kapittelet som er på side 17-40

1. Dette var er periode da Norge endret seg. På samme måte som kaniner skifter ham, skiftet Norge utseende/skikkelse. Landet vårt ble industrialisert og urbanisert: næringlivet skøt fart, og folk flyttet fra landet og inn til byene for å skaffe seg arbeid. Kort fortalt: i siste halvdel av 1800-tallet gikk Norge fra å være u-land til å bli et i-land.
2. Både liberalismen og soialismen har individets frihet i sentrum. Men det er en vesentlig forskjell likevel: I liberalismen blir det lagt stor vekt på at alle har frihet over seg selv og at alle skal ha like rettigheter. Hvert enkelt individ skal være fritt slik at det kan skape sin egen lykke. I sosialismen derimot, blir det lagt mer vekt på at mennesket ikke kan skape sin frihet og lykke alene, men at frihet kommer når alle har det likt, materielt og økonomisk sett.Sosialistene mente at et individ bare kan være fritt når fattigdom og klassemotsetninger ikke eksisterer, og at denne friheten må samfunnet skape i fellesskap, ikke enkeltvis.
3. Darwin kom fram til en teori om at den sterkeste i samfunnet overlever. Hvis for eksempel en vanlig stor og sterk løve møtte en løve som var født med en svakhet på øynene i kamp, ville den sterke løven overleve. Og slik mente Darwin at utviklingen ville fortsette: de som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mener at alle er skapt i Guds bilder, at alle er like mye verdt uansett hvordan "feil" man har.
4. Utover 1900-tallet utbredte det naturvitenskapelige synet på tilværelsen seg kraftig. Bare det som kunne måles, registreres, veies og systematiseres på en fysisk måte, var objektivt og sant. Dette ble kalt for positivisme: en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.
   Men positivismen markerte seg også i den litterære verden. Det var mange som mente, blant annet Hippolyte Taine, at litteraturen (og kunsten) skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Dette kalles titteskapsteater fordi det gav en nesten sjokkartet virkning som om den 4.veggen i et privathjem var blitt fjernet. Det var som å titte inn i fremmede menneskers privatliv (vi kunne nesten kalle det ”reality-drama”), og det ble av mange opplevd som pinlig og ubehagelig. Den intime formen og det at folk kjente seg så igjen i det de så, var nok en av grunnene til at Ibsens dramaer virket sterkt og vakte så voldsomme reaksjoner. I tillegg hadde Ibsen ikke noe imot å provosere og utfordre populære meninger.
7. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse. 
14. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
15. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.

Poetisk realisme

Her kommer svarene på oppgaver vi fikk i norsk timen den 22.08.2017

Tøm teksten:

1. Hvorfor kaller vi perioden 1850-1870 for poetisk realisme?
Tidsrommet fra 1855 til 1870 kaller vi den "poetisk realisme", men en vel så dekkende benevnelse er "romantisk realisme", for her kommer det tydeligere fram at perioden er en blanding av de to store retningene midt i hundreåret. Norsk litteratur har to typiske representanter som hver er eksempler på to av sidene ved perioden er: Aasmund Olavsson Vinje og Camilla Colletts.

2. Hva var Camilla Colletts familiebakgrunn?
Camilla Collett eller pikenavnet Jacobine Camilla Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand.
Hun vokste senere opp på Eidsvoll, med sin mor, far og fire søsken. Blant disse var Henrik Wergeland den eldste av søsknene, mens Camilla var den nest yngste. Hun giftet seg i 1841, men mannen hennes døde i 1851. Etter hun ble en ung enke, reiste hun mye, hun bosatte seg sener i København. Der hun døde 1895.

3. Hva handler Amtmannens døtre (1855) om?
Collett er kritisk til hvordan kvinnene blir oppdratt og særlig borgerskapets kvinner, fikk i hennes samtid. Det er mangelen på kvinnenes frihet som er tema i denne romanen. Kvinnene kunne bestemme svært lite i deres eget liv. Det var mange fornuftsekteskap, hvor kvinner hadde liten rett til å bestemme over eget liv. De ble styrt av normer og konvensjoner bestemt av menn, i tillegg til dette var oppgavene deres i nære familieforhold.

4. Hvorfor kan denne boka kalles en tendensroman?
Denne boka kan kalles en tendensroman grunnet at det er en samfunnskritisk roman som tar opp problemer og skeivheter i samfunnet.

5. Hvorfor kan Ivar Aasen regnes som en poetisk realist?
Han diktet om allmenne verdier ikke subjektive følelser.

Ditt og datt:

1.  Lag et forfatterportrett av Camilla Collett. Legg vekt på å få fram vilkårene hennes som kvinnelig forfatter i et mannsdominert samfunn.
Camilla Collett (1813-1895) er en norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Det var generelt vanskelig for kvinner i denne perioden og komme fram med noe i samfunnet. Hvordan dette startet var da hun skrev sin første bok, som gjorde et opprør om hvordan samfunnet var på den tiden. Da den første delen av boken ble utgitt, så folk hvordan syn kvinnene hadde på samfunnet i den tiden. Ettersom folk leste denne boka ble det mer opplyst om hvordan samfunnet var.

3. Den poetiske realismen var en overgangsperiode. Hvilke trekk hadde perioden til felles med romantikken og hvilke trekk hadde perioden til felles med realismen.
Skrivemåten hennes minner mer om den vi finner i romantikken: Følelser får stor plass, dagbokutdrag flettes inn i fortellinga og fortelleren henvender seg direkte til leseren. Men karakterer, handling og miljø i romanen er nøye valgt ut for å skape debatt om samfunnsforhold. Litteraturen fra denne perioden kalles også kritisk realisme fordi det var et uttalt mål for forfattere på den tida å sette søkelyset på kritikkverdige samfunnsforhold.

4. Finn en tekst i tekstsamling som du vil beskrive som poetisk realistisk. Hvilken tekst har du valgt?Hvilke trekk ved teksten er typiske for perioden?

Til denne oppgaven fant jeg teksten .... som jeg vil beskrive som poetisk realistisk. Grunnen til det er fordi at .... Noen typiske trekk for denne perioden er ... og ...

21.08.2017

Første historie lekse

Hva kjennetegner "et godt samfunn"?
- For meg kjennetegner et godt samfunn for meg der, folk kan mene det de selv har lyst til. Hvor det er akseptert på alle mulige måter å være seg selv helt og fult ut. De lovene, reglene og normene som blir skapt, følges og det er slik at man kan være hvem man vil. 

Hva ligger i begrepet "frihet"? 
- I begrepet "frihet" for meg ligger det at man har menneskerettigheter, hvordan man lever er mer fritt under visse omstendigheter. Tillegg er ytringsfrihet, er man ikke bundet til noe.

Hvordan skapes "fremskritt"; hva er det som får verden til å "gå fremover"?
- Fremskritt lages når vi mennesker lærer at ting kan gjøres på andre og forskjellige måter. Det som for verden til å "gå fremover" er at noen er nysgjerrige og vil teste ut nye ting. Når man er nysgjerrig dukker det opp nye ting hele tiden som gjør at verden tar noen små skritt hver dag. 

Hva var "et godt samfunn" for en som levde f.eks. i antikken/vikingtida/middelalderen, tror du? Hva er de største forskjellene på da og 2017?
- Et godt samfunn for en som levde i middelalderen, var da man hadde en jobb. Da man ikke var veldig fattig og ikke veldig rik heller, hvor godene var helt alminnelige og samfunnet var greit styrt. Jeg tror de største forskjellene på da og i 2017 er hvordan selve samfunnet er i dag. Vi aksepterer mer i samfunnet i dag, enn hva man gjorde før. Samfunnet er mer likestilt enn hva det var før. Det er mange store forskjeller på hvordan samfunnet var før og nå, fordi at verden moderniseres uansett om man vil eller ikke. Grunnet dette er at vi lever i en nymoderne tid og det blir mer og mer akseptabelt med alt mulig. Samfunnene blir mer multikulturelle, mer likestilte slik at alle arbeider og alle meningene teller like mye.

- Thode