Repetisjons oppgaver

Oppgaver side 40

Dette er repetisjons oppgaver fra kapittelet som er på side 17-40

1. Dette var er periode da Norge endret seg. På samme måte som kaniner skifter ham, skiftet Norge utseende/skikkelse. Landet vårt ble industrialisert og urbanisert: næringlivet skøt fart, og folk flyttet fra landet og inn til byene for å skaffe seg arbeid. Kort fortalt: i siste halvdel av 1800-tallet gikk Norge fra å være u-land til å bli et i-land.
2. Både liberalismen og soialismen har individets frihet i sentrum. Men det er en vesentlig forskjell likevel: I liberalismen blir det lagt stor vekt på at alle har frihet over seg selv og at alle skal ha like rettigheter. Hvert enkelt individ skal være fritt slik at det kan skape sin egen lykke. I sosialismen derimot, blir det lagt mer vekt på at mennesket ikke kan skape sin frihet og lykke alene, men at frihet kommer når alle har det likt, materielt og økonomisk sett.Sosialistene mente at et individ bare kan være fritt når fattigdom og klassemotsetninger ikke eksisterer, og at denne friheten må samfunnet skape i fellesskap, ikke enkeltvis.
3. Darwin kom fram til en teori om at den sterkeste i samfunnet overlever. Hvis for eksempel en vanlig stor og sterk løve møtte en løve som var født med en svakhet på øynene i kamp, ville den sterke løven overleve. Og slik mente Darwin at utviklingen ville fortsette: de som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mener at alle er skapt i Guds bilder, at alle er like mye verdt uansett hvordan "feil" man har.
4. Utover 1900-tallet utbredte det naturvitenskapelige synet på tilværelsen seg kraftig. Bare det som kunne måles, registreres, veies og systematiseres på en fysisk måte, var objektivt og sant. Dette ble kalt for positivisme: en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.
   Men positivismen markerte seg også i den litterære verden. Det var mange som mente, blant annet Hippolyte Taine, at litteraturen (og kunsten) skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Dette kalles titteskapsteater fordi det gav en nesten sjokkartet virkning som om den 4.veggen i et privathjem var blitt fjernet. Det var som å titte inn i fremmede menneskers privatliv (vi kunne nesten kalle det ”reality-drama”), og det ble av mange opplevd som pinlig og ubehagelig. Den intime formen og det at folk kjente seg så igjen i det de så, var nok en av grunnene til at Ibsens dramaer virket sterkt og vakte så voldsomme reaksjoner. I tillegg hadde Ibsen ikke noe imot å provosere og utfordre populære meninger.
7. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse. 
14. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
15. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.